Formidlingspris

Vet dere hva? Jeg fikk pikadø det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sin formidlingspris! Ja, nå er det lett å si at noe interessant må komme ut før eller siden så mye som jeg prater, men uansett.

Prisen var faktisk ikke det beste.

Det beste var at jeg fikk stå foran 180 nybakte bachelorstudenter og TALE. Jesss, snakke enda mer, altså. Det er en ganske finurlig premie hvis man tenker over det. Og siden jeg syns talen min var knakende fin, eller i alle fall inneholdt alt jeg hadde lyst til å si, så peiser jeg den rett på bloggen, sammen med noen fine stemningsbilder. Og så ønsker jeg god sommer.

For en måned siden ante jeg ingenting om dette. Jeg var på vei til Nepal og opp i HImalaya hvor det ikke finnes dekning – bare høydesyke. Men jeg liker å være sliten og småkvalm, så det er greit. Den 28. mai ramla vi ned fra fjellet igjen og fikk dekning. Noe av det verste jeg vet er å sjekke mail etter å ha vært lenge borte, men det var så klart det første jeg gjorde likevel.

Og jeg tror dette var første gang i mitt liv at det var gjennomført digg å sjekke en innboks med 80 uleste e-poster, for én av dem var “gratulerer med MatNat sin første formidlingspris”. Og jeg ble så glad, dere aner ikke.

Det tok ti veldig varme, forurensede, ekle timer med bil til Kathmandu, men jeg var slitsomt euforisk hele veien.

Fordi.

Jeg tenker at den beste typen samfunn vi kan leve i, er et opplyst samfunn. Altså et samfunn der folk enten har kunnskap eller ønsker å tilegne seg kunnskap, og gjør det på en kritisk måte.

Et samfunn det vi ikke bare tror det vi vil tro, ikke bare leter etter informasjon som bekrefter det vi allerede tror, men der vi vil ha sannheten, uansett hvordan den stiller seg til det vi allerede vet og hvor potensielt hard den er å fordøye.

Et sånt samfunn er sosialt, politisk og utviklingsmessig bra, fordi sannheten er uavhengig av hvem som mener den, og fordi vi tross alt må vite hva som er riktig før vi kan utvikle oss videre.

Fake news og ukritisk tenkning er blant de største truslene mot det opplyste samfunnet vi lever i, og et velfungerende demokrati.

Informasjon har aldri vært så tilgjengelig som nå, men informasjon er ikke nødvendigvis det samme som kunnskap og det leveres ikke med kritisk tankegang.

Da er det viktig at de som sitter med kunnskap tar praten.
Og med “dem” mener jeg oss. Vi må snakke om det vi har peiling på, på en måte som gjør det tilgjengelig. Utfordre andre sine meninger og få dem til å tenke kritisk.

Vi har et moralsk ansvar, for ikke å si en samfunnsplikt, her – fordi vi får faktisk penger for å finne ut av ting (studielån teller som penger, selv om jeg vet at det ikke er sykt mye).

Jeg mener oppriktig og inderlig at å gjøre innsikt og forskning tilgjengelig er en del av ansvaret til dagens forskere.

Så nå skjønner dere kanskje hvorfor jeg ble så glad langt inne i hjertet over denne prisen 🙂

Men. Formidling kan, i tillegg til å være både gøy og vanskelig, være litt skummelt. For tenk om man sier noe feil.

To ting:

  1. Å gjøre feil er menneskelig. Alle gjør det. Men å innrømme feil og være trygg likevel er et steg opp – det gjør oss ærlige, sympatiske og tilgjengelige.
    Dessuten er hele greia med forskning at vi ikke vet alt, og er komfortable med at vi ikke vet alt.
  2. Sist jeg var på Abels Tårn, altså på live radio og TV foran hele Norge, sendte jeg Andromeda-galaksen 100 ganger lengre bort enn en egentlig er. Den er 2.5 millioner lysår borte, og jeg sa 250 millioner lysår. Jeg bomma på dritlangt og dødslangt der altså. Jeg fikk korreks i et kommentarfelt etterpå (dette er for dårlig til å være på TV og i det hele tatt), men fagmiljøet utstøtte meg ikke, karriera mi rakna ikke og mamma er fremdeles glad i meg.

    Og de her to kunne heller ikke brydd seg mindre.
    Fordi det viktige er ikke å kunne ting utenat. Det viktige er at det går an å finne ut av ting, og det er det vi driver med. Vi driver med kunnskap, ikke bare informasjon. Og det er kunnskap som er viktig å få ut, sammen med tankegangen som ligger bak kunnskapen.

Så. Kjenn litt på privilegiet med å bare lure på ting og lære ting – på heltid.
Gi noe tilbake til samfunnet som gir dere denne muligheten, ved å fortelle om det dere vet, være ærlige på hva dere (og vi!) ikke vet – for det finnes så mye vi ikke vet! -, og ta praten med folk om kritisk tankegang. Det er litt viktig, og hvem skal gjøre det, hvis ikke vi.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s