Axtri 2017 Race Support Report

Triatlon er helt klart den nye trenden. Har du nylig kjøpt terrengsykkel, lever den tilbake i butikken asap! Vår faste spaltist har selvsagt fått med seg hypen, og meldte seg i høst på Aurlandsfjellet Extreme Triathlon, en konkurranse som er skiller seg ut med en ganske heftig høydeprofil. Kort sammenfattet, er det snakk om 1.9 km svømming, 98 km sykling fra 0-1350-0-1350-0 meter over havet, og deretter 21 km løping opp ca 1100 høydemeter. Motivert av reportasjer fra tidligere års eXtreme triatlon, skal selvsagt også denne bloggen bidra til å spre kunnskap og lærdom om eXXtreme konkurranser, men med en liten tvist, siden det er support-teamet, og ikke deltaker, som skriver rapporten.

elevation_axtri

Stigningsprofil på sykkeldelen (med det obligatoriske bildet av Aurlandsfjorden i bakgrunnen)

Førebuingar

I god tid før løpet tenker vår deltaker at det vil være en fordel å ha sjekket ut traséen på forhånd. Siden verdensarvfjord-kommunen Aurland er knappe tre timer hjemmefra, tilbringer vi to helger her, og sykler over fjellet lørdagen, og løper Aurlandsdalen på søndagen. For Support sin del blir dette karrierens andre og tredje gang på setet av en landeveissykkel, så vi sykler ikke samtlige kilometer av av traséen i én omgang, men får dekket over hele i to omganger. Inntrykket er at stigningen på sørsiden av fjellet ikke er så ille i forhold til nordsiden, men kanskje er det bare et tilfelle av at beina er litt freshere ved første gangs møte med 1300 m høydeforskjell, enn gang nummer to, samt at vestlandsvinden normalt gir litt ekstra dytt denne retningen. Platået, eller “platået” (med hermetegn og himling med øynene), viser seg å være en kontinuerlig rekke av små motbakker og nedfarter. For å krydre opplevelsen litt ekstra er det oftest ikke mulig å se fra den ene motbakken til den neste, slik at hver gang man overbeviser seg om at denne var den siste, kan man banne på at det kommer en ny rundt neste sving. Heldigvis er gleden over å ha hvite italienske sykkelsko motivasjon nok i seg selv, og ikke minst er utsikten upåklagelig. Nedoverbakken umiddelbart etter platået er relativt strak, så her ligger man typ i 60-70 km/t. Både Support og Deltaker opplever å bli blokkert av hver sin trege nederlandske turistbil. Ifølge arrangørens manual vinner man ikke løpet i nedoverbakken, og det tror vi på, det er heller en god sjangs for å ende det tidlig, ettersom det er en del telehiv og stedvis mye sau i veien. Riktignok er humper i asfalten godt markert, sammen med formaninger av typen ‘slow’, ‘careful’ og ‘danger’ skrevet i veien. Lengre ned mot Erdal er det smalt og flere 180-graders-svinger, så disse er det greit å vite om på forhånd. Etter en kjapp beundring av lokalkulturen i Erdal snur vi opp igjen, og påstanden om at bakkene er brattere på denne siden av fjellet, oppstår cirka nå. Men naturskjønt er det, og vi får med oss at det er minst én annen syklist her som trener til løpet. Han er raskere enn oss, men så har han også tempohjelm på hodet, så det har nok en del å si. Andre ting vi er enige om, er at for denne turen trenger man mer enn 2 liter vann (gjorde en bommert her, som var kjipt) og en betydelig mengde super-mat. Hva nøyaktig er super-mat, spør du? Quinoa-frø og selleriekstrakt med malt-essens? Vel. Ikke akkurat.

GOPR0302

Triatlonmat.

Uken før løpet går med til å se på værmeldingen, sende sykkelen på service, kjøpe diverse triatlonprodukter, og å være nervøs. Men treningsgrunnlaget er godt på plass, og optimismen er stor blant support-teamet, som øker med 100% etter at vår triatlon-ekspert Anna har ankommet fra Sveits. Vi reiser inn ved lunsjtider dagen før dagen, for å få med oss det obligatoriske pre-race-møtet, og klargjøre det siste av bager som skal fordeles ved T1, T2 og mål.

Pre-race briefing

Vi har fått et genialt tips for sykkeletappen. Siden det er saklig mye stigning vil man selvsagt ikke dra på mer vekt enn nødvendig, men samtidig trenger en mye vann, og det føles litt risky å basere seg på å drikke mye av sportsdrikken på midtstasjonen. Derfor: Kjør opp kvelden før, og legg ut ferdigblandede flasker! Kun én flaske på sykkelen av gangen i motbakken. Vi går for å plassere en enkelt flaske ved ca 1100 høydemeter. På vei opp får vi nok en påminnelse om hvor langt det egentlig er til toppen, for det tar en hel del lengre tid å kjøre opp enn vi hadde regnet, og vi blir nødt til å hive oss avgårde ned for å rekke pre-race-briefingen i tide. Den ene tingen vi ikke trenger er å havne i kø bak en svensk turistbuss som er overdrevent forsiktig på smale veier, for gjett hva, i Aurland kommune er det mange veier som er veldig smale. Litt varme i hatten kommer vi oss til Aurlandshallen der registrering og briefing foregår, teknisk sett er registreringen stengt, men Deltaker får hentet startnummer og vi har tid til overs til en rask kikk i stæsj-utsalget i hallen. Absolutt alle behov for eXXXtreme stæsj med Axtri-logo og –motto kan dekkes, og kanskje med unntak av sykkel, kan man kjøpe alt man trenger for å delta på et triatlon her. Vi lar muligheten passere, men tenker det kan være greit å vite om, dersom man uheldigvis har reist fra hjelm eller jakke. Briefingen handler hovedsakelig om det samme som står i race manual, men med oppdateringer om vanntemperatur og vær- og føreforhold. Deltaker og Support krangler litt om hvem av oss som har den beste triatlon-looken, men kan raskt konkludere med at vi må se oss slått av de fleste her på stedet. Får prøve å forbedre oss neste gang.

20170811_175950

Briefing. Vi kollar läget med konkurrentene.

Race day

Vi står opp kl 06.00, to timer før start, og går for rugbrød og egg til frokost. Siste forberedelser blir egentlig kun å pumpe litt ekstra luft i sykkeldekkene, før vi deretter rusler bort til lagunen for å klargjøre alt for T1. Her er utøverne allerede i gang med å psyke hverandre ut — en deltaker på nabostasjonen har i siste liten fått høre at det er påkrevd med lys på sykkelen (siden man må gjennom en tunnel), og er nettopp ferdig med å teipe batteripakkene (i flertall, ja) til et ti-tusen lumens lyskastermonster av en lykt fast til rammen på sykkelen. Vi er usikre på hvorvidt dette er en optimal løsning. Uansett, i tro tradisjon tar vi tøffe bilder foran flaggene som er hengt opp over start, men innser etterpå at vi har gjort ting feil — man skal selvsagt ikke ha vanlige klær, men skifte over til sykkeloutfiten, ta bilde, og så skifte tilbake igjen. Vi tar notis til neste gang og går heller i gang med å få på våtdrakt. Med 13.5 grader i vannet er det ikke lov med hansker, men neoprenhette er anbefalt. Ved påmelding sender en inn sitt estimat for tid på svømmingen, og får ut fra dette tildelt farge på svømmehetten. Deltaker har vært 50% realistisk og 50% optimistisk og endte derfor på den blå, og har dermed også fått tildelt stasjon cirka midt i feltet som er linet opp langs stranden. Nok et pro-tip: Ha strikken på svømmebrillene oppå under svømmehetten, så slipper en å miste brillene dersom en får et spark i hodet under starten. Tips nummer to er å dyppe seg i vannet noen minutter før start, for slippe det verste kuldesjokket. Det står et display som teller ned til start, så dette kan man time relativt enkelt. Etter at ordføreren har talt noen velvalgte ord, begynner klokken å nærme seg, og deltakerene stiller opp for start.

GOPR0299

Ikkje begynn å svøm før eg seier begynn å svøm–Begynn å svøm! Kanon(!)skuddet går, og starten er i gang.

Deltaker går for å starte på siden, i håp om å unngå for mye spark mot hodet samt komme seg på innersvingen ved første bøye, 300 meter ute. Starten går med et smell, og litt fordi det er smalt, litt fordi det er fjære, blir det raskt kork ved utgangen av lagunen. Deltaker holder heldigvis hodet kaldt og lar seg ikke stresse, og runder første bøye litt bak i feltet. Herfra begynner langstrekket, og det er mulig å plukke litt plasseringer. Forskjellige svømmestiler observeres, slik som bryst, og den klassiske “hund”, uten at noen av disse forsøkene på å tenke utenfor boksen ser ut til å være en nevneverdig suksess. Hos publikum roer stemningen seg litt i det feltet forsvinner ut av syne, men etter å ha stått og sparket i gresset i et kaldt kvarter, ser vi at teten på vei tilbake mot T1. Deltaker har aldri svømt 1.9 km før, men gruser egne forventninger og går sterkt inn på 35:23, som syvende beste kvinne. Etter en time med oppholdsvær begynner det selvsagt å regne akkurat under skifting, sånn bare for å få satt stemningen. Deltaker kommer seg raskt avgårde på sykkeletappen. Men, til Support Nr 2’s (Anna’s) store overraskelse er plutselig Deltaker tilbake ved T1 — for å hente startnummeret, som ble glemt igjen. Fort gjort! Surt å miste tid på dette, likevel virker motivasjonen urokkelig.

Vi har avtalt bytte av drikkeflasker ved Erdal, i 180-graders-svingen før fjellet skal forseres på nytt, tilbake til Aurland. Deltaker er frisk nok i formen til å dra av litt tvilsomme vitser, mens Support er i helspenn og ikke engang får det med seg. Perler for svin. Uansett, mer mat og ny flaske på plass, og Deltaker starter på motbakken som snart får varmet opp iskalde lår. Av i år har arrangørene fått sperret veien i én retning, og som tidligere er det forbudt med support-biler over fjellet, for å unngå kork og farlige forbikjøringer. Den estimerte tidsplanen treffer bra, og Support freser seg tilbake gjennom tunnelen for å preppe T2. Tiden blir cirka 2:30 ene veien over fjellet, og 2:45 tilbake.

GOPR0302-1

Ved 180-graders-svingen i Erdal (Ikke Lærdal. Erdal).

Siden gamleveien langs Vassbygdevatnet er stengt på grunn av ras, er T2 flyttet litt opp, til parkeringsplassen ved E-CO i Vassbygdi. Her er det god plass, og i motsetning til T1, kan support fritt klargjøre og hjelpe til. Seks timer ut i løpet begynner det å synes at mange er slitne, for det er tydelig ikke helt enkelt å følge skiltingen til sin stasjon, og én deltaker er hellig overbevist om at han er nødt til å forsere et blomsterbed, et sperrebånd og videre gjennom bakdøren til et kontorbygg for å komme seg ut til løpeetappen. Frivillige på stedet et heldigvis forståelsesfulle og kan peke i riktig retning. For support er det til stor hjelp å kunne følge med på nettsiden som gir mellomtider i sanntid, men akkurat nå svikter den, og vi i support (som for øyeblikket har økt til et team på tre personer) mister litt kontrollen på hvor Deltaker befinner seg. Litt bak skjema ruller Deltaker inn som 14. beste kvinne og får byttet over til løpesko, og resten av teamet tar hånd om sykkelen mens Support selv blir med på løpeetappen. Flere deltakere går tilsynelatende for samme opplegg, der utøveren bærer med seg påkrevd sekk med drikke, mens support bærer reserveutstyr og mat. Aurlandsdalen er for det meste lun og skjermet, slik at man ikke trenger stort mer enn en tynn jakke i backup. Vår Deltaker er ingen fremmed for motbakker, og vi henter relativt raskt inn noen plasseringer i den første kneika. Vi opplever at det er veldig god stemning i vårt felt, der folk heier hverandre frem ved forbipasseringer, og samtidig er det både bølge og applaus å få fra turgåere på ved ned. Langs stien er det kun forholdsvis korte strekk der man har muligheten til å løpe, men lenger opp kommer disse hyppigere. Ved Sinjarheim får vi en solid boost etter å ha hevet innpå en neve chips, og klarer, litt overraskende, å holde samme snitthastighet som på treningsturene tidligere. Rundt halvveis kommer en ny hard motbakke, og vi drar en aldri så liten psykologisk fordel av å ha vært her før og vite nøyaktig hvor lang den er. Herfra flater stien mer ut, men er fortsatt steinete, og krever en del konsentrasjon for ikke å gå på trynet. Mobildekningen her (og gps-signaler, for den del) er det dårlig med, så det er vanskelig å sjekke live-resultatene for å prøve å sammenligne oss med tidene de foran oss har gått i mål på. Uansett er det eneste som betyr noe nå å kunne sette den ene foten foran den andre, og det er klart for oss at målgang kommer til å bli på godt under ti timer. I det vi nærmer oss den siste kilometeren treffer vi på resten av support-teamet, og ruller inn mot Østerbø i godt driv. Siste biten med sti før grusveien begynner er halvdårlig merket og består nesten utelukkende av gjørme, men det gjør ingenting, vi vet hvor vi skal, skoene er søkkvåte uansett, og mål er rett der. Med et blunk til målfotografen går Deltaker i mål på 9:35:19, som vinner av sin klasse, og grønn tskjorte.

20786481_10155472015320586_1532474564_n

10 meter før målgang ved Østerbø

Post-race

I ettertid blir vi gjort kjent med at både wattmåler, terskeltest og måling av O2-opptak er for minimumskrav å regne, om man skal kunne påstå at man vet sånn halvveis hva man driver med innenfor triatlon. Mangelen på dette til tross, det er ingen tvil om at Axtri 2017 har vært en solid opplevelse og en knallsterk triatlon-debut. Vi har vært forberedt, men tatt det hele med god ro, og feirer med softis med jordbærstrø. Så får vi se hva vår deltaker blir å gjøre den andre november.

axtri_run

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s