fra fyr til fyr.

Neida.

Men det ble padletur da

20160621_085702

men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at jeg fikk fire dager med Theresa.

æ så i lufta at alt så ut som på sattelittbildan!

Theresa, navigasjonsansvarlig.

“Her har jeg landet med en ultralight og kjørt brannbil på flystripa”

Inga, Kjevik lufthavn.
tror ikke Theresa trodde på meg.

Over til andre ting. Jeg var på IKEA i går (flink Inga) og kjøpte kopper&kar samt kram til boden, og der, i køen til kassen (for jeg hadde mer enn 15 varer) ble jeg slått av en eksistensiell bølge jeg ikke har kjent makan til på sikkert en dag eller to. Der var vi, mer eller mindre ubrukelige mennesker med stæsj, nibs og andre billige plastgreier vi strengt tatt kunne ha eksistert uten, ingen hadde et sterkt ønske om å være der, og det faktum at vi brukte pengene våre på de billige plastgreiene hjelper ingen  på denne planeten. Jeg vil gå så langt som å si at det forverrer situasjonen noe.

og jeg bare

skyt meg.

slapp av, jeg er ikke suisidal. Jeg trener tross alt hver dag. men ja, dette induserte en lang rekke av “hva er hensikten med alt, hvorhen fører dette

IMGP1131


(…)
“er intelligens noe spesielt?”

Omtrent uansett hva vi foretar oss på kloden vår kommer alle spor etter oss til å forsvinne ved neste supernovaeksplosjon, så de eneste sporene vi etterlater oss, er signalene vi har sendt utover i universet. De signalene er spor etter intelligens.

Hvordan hadde vi levd hvis vi var ekstremt intelligente?

Eksempelvis:

20160615_090158

hadde jeg brukt tid på å laminere kart i stedet for å jobbe på doktorgraden min? Haha nei, men jeg tuller ikke nå. Hvis kartlaminering muliggjør padletur, og padletur gjør meg sosialt og fysisk lykkelig – er det da intelligent å etterstrebe det? For hvis vi kan anta (hvilket jeg tror vi med trygghet kan), at verken jeg eller noe jeg bidrar til kommer til å føre menneskeheten videre eller etterlate spor i kosmos, lurer jeg på om det er mer intelligent at jeg meler min egen jævla kake skaper min egen lykke i den grad jeg kan, gitt at fremtidsutsiktene mine er <det jeg fyller livet med> – dø.

13480210_1730625533816560_543426529_n

Likeledes: Bør jeg kjøpe bokhylle? Samfunnet serverer meg en solid “burde” som tilsier at “ja, Inga. Du skal ha bokhylle, samt andre adekvate møbler”. Er det da opp til meg som påstått intelligent skapning å si at, nei, jeg skal ikke ha bokhylle, fordi

  • jeg flytter omtrent hvert år. uplanlagt. men det skjer. spør empirien.
  • en bokhylle koster penger og gjør meg ikke like lykkelig som andre ting jeg kan bruke samme sum på
  • med mindre jeg kjøper nevnte bokhylle fra en økologisk lokalsnekker, bidrar jeg til et økonomisk system jeg ikke har noe til overs for

jeg vet at det er vanskelig å tro på, men dog jeg illustrerer dette noe humoristisk, så tuller. jeg. ikke.

bokhyllen er bare et bilde for sproget, men. er det mitt ansvar å la være å bruke ressurser på ting jeg “burde” hvis disse burdene har blitt diktert av noen som ikke er ekstremt intelligent? (i eksempelet: samfunnet, bokhylla)

IMG_4640

ELLERS:

på jobb finner jeg ikke ut hvordan universet funker. Jeg lager uttrykk som får ulike programmer til å snakke sammen, har ikke publisert artikkel og har nok ingen fremtid i akademia.

for species in ${species[@]}; do
sed -i -e "s/^\([ ]*[0-9][ ]\+[0-9][ ]\+\)[0-9.+E-]*\([ ]\+# Yf${species }\)/\10\.00000000E+00\2/" ${file}

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s