Du liker det – du bare vet det ikke.

Hei. Så, tenk deg at man sitter i lunsjen og har lyst til å snakke om noe. Hva som helst egentlig, så lenge det ikke er politikk, økonomi eller været. Det er pussig, dette med været. I Bergen kan man for eksempel alltid snakke om hvor mye det regner, eller hvor rart det er at det ikke regner. I Spania kan du ikke gå inn i en heis uten at noen du ikke kjenner uttrykker sin nød gjennom

Que calor!

som betyr “herrejemini, så varmt det er. Det har alltid vært varmt og kommer alltid til å være varmt her, og det er pikadø en påkjenning, all denne varmen!”

og så kan du si

Sí! Es increíble

som betyr “Jeg er på ditt lag, vi har en felles fiende; en felles alliert gjennom denne heisturen! og jeg kan heller ikke fatte og begripe at det alltid har vært, er og alltid skal være så inni det.. varmt.”

20140208_125119

Uansett, dette ville jeg ikke snakke om.

Altså, jeg sitter i denne lunsjen og prøver å dra i gang smalltalk som ikke krever godvilje (i.e. sånn smalltalk som man gjør med sjefen), og sier…

I går malte jeg alle marsvinene mine rosa.

reaksjonen på et slikt utsagn sier mye om selskapet. Ofte får man abolutt ingen reaksjon, og kan høyne med

men det ble ikke noe fint, så i går kveld måtte jeg barbere alle marsvinene mine

ikke vet jeg hva utfallsrommet videre er, men etter min erfaring får man ikke så veeldig artikulerte responser her heller. Da kan man velge om man vil ta det opp ENDA et hakk og si

såååå i dag må jeg strikke sjerf, så de ikke fryser.

Hvis det så, i den noe beklemte stillheten som oppstår, ikke er noen som griper til orde og leder samtalen inn på noe annet, da har de ikke fortjent bedre enn at du lener deg mot nærmeste og spør

Kan du strikke?

IMGP0322

Synes du dette høres litt ubehagelig ut? Tro meg, det er bedre enn alternativet. Alternativet – hvis vi bare godtar at jeg ikke orker å diskutere politikk med mange av dem jeg jobber med – er ting jeg bryr meg om. Og jeg bryr meg over gjennomsnittlig mye om filosofi, fysikk, matematikk og klassisk musikk. Så, fremstøt fra min side kan godt finne på å ta følgende langt mer skremmende form:

Visste du at hvis du summerer alle tallene som finnes, altså 1+2+3+4+5+6+7+8+9+10+…. osv til uendelig, så blir svaret -1/12?

Ikke vet jeg hva folk tenker her, men de sier i alle fall noe (jeg tar ikke stilling til spørmålet om hvorvidt språk er et bevis for reflektert tankegang.), og det de sier kan være ting som “Hæ?” eller “er det et lurespørsmål?” – men det kan det jo ikke være, for du lurer ikke meg om du sier “ja, det visste jeg.”

IMGP0309

Men du, dette er ikke noen klein lunsjsamtale. Derfor er det heller ikke kleint om jeg nå røsker frem et papir og viser deg følgende: (røsk frem litt papir du og.. det er lettere å henge med når man skriver)

sum 1 = 1-1+1-1+1-1+1-1+….

sum 2 = 1-2+3-4+5-6+7-….

sum 3 = 1+2+3+4+5+6+…

(ser du, sum 3 er den jeg gjør en oppsiktsvekkende påstand om).

For å gjøre det enkelt kan jeg bare si at sum 1, som blir 0 hvis du slutter på et minus, og 1 hvis du slutter på et pluss, jo den blir i gjennomsnitt 1/2.

sum 1 = 1/2. Altså hvis du gjør én minus én pluss én minus én til universets slutt, så får du til sammen en halv.

Så, hvis du legger sammen sum 2 med selv selv, altså tar 2 x (sum 2), så får du

2 x sum 2=1-2+3-4+… + 1-2+3-4+…

dette kan vi skrive som

1-2+3-4+5-6+…
+1-2+3-4+5-…
=1-1+1-1+1-1+…

SER DU HVA SOM SKJER? Å herregud, 2 x (sum 2) er bare lik sum 1!! Og sum 1 er lik en halv! SÅ da er

2 x sum 2=sum 1=1/2

ergo er sum 2 = 1/4.

Åh, dette var kjempegøy. Vi må prøve sum 3 minus sum 2:

sum 3 – sum 2= 1+2+3+4+5+6+… – (1-2+3-4+5-6+… )
=0+4-0+8-0+12-…
=4(1+2+3+…)
=4 x sum 3

greide du å henge med på den?

Å nei, nå får jeg igjen følelsen av å ha dratt det alt for langt. Alt, alt for langt.. Hjelper det med et bilde av hvor kleint det er å sitte sammen med meg i en skiheis?

IMGP0299

Plis, si at det hjelper. For snart er jeg ferdig.

Siden vi vet at

sum 3 – sum 2 =4 x sum 3

og dessuten har kommet frem til at sum 2 = 1/4 er dette en smal sak å løse:

sum 3 – 1/4 =4 x sum 3

flytt over summen, gange med minus fire og vipselips:

sum 3= -1/12

OG DET ER HELT SANT.

IMGP0312

Tror du jeg spiser lunsj stort sett litt sånn alene?

Dette med grubling er litt som med trening. Det kan være vondt i starten hvis man ikke gjør det så ofte, men hvis man kommer i gang, så blir man avhengig, og blir man avhengig, så tar det helt av. Før man vet ordet av det er man en kjiping som GLEDER SEG til løpetur, og tenker over alt som kan tenkes over og er kritisk (blææ, kritisk. det betyr det samme som “negativ”) til ting

20140806

og husk alltid: For magen din ser all potet ut som potetmos.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s