Find happiness in the success of others

Sympati/empati

Særlig med denne pågående diskusjonen om hvorvidt Norge skal ha statskirke eller ikke, har jeg blitt klar over at jeg kanskje muligens kan ha litt lite toleranse for andre folks meninger . (i.e. misforståelser) <- see what I did there?

Altså, hvis andre skal få lov i 2012 til å påtvinge meg skapelsesberetninger, magiske epler, snakkende slanger og ribbein-kvinner, synes jeg da at jeg bør få lov til å påtvinge dem evolusjon, Big Bang og jevnt over kausalitet. <- se der, nå er jeg superarrogant og intolerant igjen.

Jeg respekterer jo andres meninger, og så lenge de ikke presses på meg klarer selv ikke de beste detektivene mine å finne en faen jeg kunne ha gitt. Tingen er da den at jeg synes automatisk innmelding i statskirka på bakgrunn av at jeg står i folkeregisteret, er å påtvinge meg noe jeg vet ikke er sant! [aaah, frust!]

Jeg vil jo så gjerne tolerere, være empatisk og alt det der, men jeg har intenst lite lyst til å kaste logikk og årsakssammenhenger over bord.

Hvordan vet jeg at jeg vet best? steike…

Du vet sånne dobbelt-speil på sirkus, der man kan se seg selv forfra og bakfra, og bli speilet igjen og igjen og igjen, og. du kan tro dette skapte mye hodebry for meg da jeg var lita. Slutter det ALDRI?

Her om dagen tok jeg meg i å tenke på at jeg kanskje er litt for eksistensiell. Jeg tenker jo på eksistensielle ting 24:7, og yndligshobbyen min er reflektering. Over absolutt alt og ingenting. Så ja, det jeg gjorde der var jo å reflektere over min egen reflektering. Og vet du hva jeg gjør NÅ? Nå reflekterer jeg over at jeg reflekterer over at jeg reflekterer. Vi snakker to-tre nivå av meta, og det på bare to linjer.

Det som er kjipt med den typen speil / tankeganger, er at ingen av refleksjonene tilfører ny informasjon. Faktisk går litt informasjon tapt ved hver refleksjon. Det er vel dette vi kjenner som “bortkastet tid”?

Bare så det er nevnt finner jeg stor glede i andres suksess, goodfeel og det som er. Jeg er humørsmittbar som bare det; hvis folk rundt meg har det kjipt, har jeg det kjipt. Jeg blir faktisk mer rørt av at noen andre blir rørt, enn av rørende ting i seg selv.
Haalo- jeg jobber brukerstøtte og jeg har vært instruktør; så klart nyter jeg andres oppnåelse. Men andres quirks og uvaner? Njeei, der må jeg nok jobbe litt på toleransen.

Don’t think work/life balance; just think life.

Symbolic work-life boundaries are almost impossible to maintain. Why? You are your business. Your business is your life, just like your life is your business – which is also true for family, friends, and interests—so there is no separation, because all those things make you who you are.

Remarkable entrepreneurs find ways to include family instead of ways to exclude work. They find ways to include interests, hobbies, passions, and personal values in their daily business lives.

If you can’t, you’re not living—you’re just working.

http://www.inc.com/jeff-haden/9-qualities-of-remarkable-entrepreneurs.html

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s