AI: The good, the bad, the lazy på TEDx Arendal

Daa var TEDx-talken min ute, og det aller viktigste er så klart at den får en million views. Neidaaaa. Jeg anbefaler å se den maks én gang – selv har jeg ikke sett den en eneste gang, og det går veldig bra med meg.

 

What is consciousness?

it is the experience of not being capable of simultaneously comprehending all ones decision making processes.

Seriøst, det er det jeg mener og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er definisjonen. Får lyst til å sette meg ned på Karl Johan med et bord, to stoler og et sånn “change my mind”-skilt. Bevissthet er opplevelsen av å ikke gjennomskue sine egne beslutningsprosesser. Såh.

Uansett, vaguely related: Morten Goodwin og jeg fikk endelig prata litt om elefanten i algoritmerommet (er det ikke et vakkert ord?): Forklarbarhet. Denne diskusjonen er ikke over – den har så vidt begynt. Bli med på begynnelsen 🙂

og her er dagens sporty bilde

for størst av alt er kjærligheten. til pinne.

Tour de blogginnlegg

Heii. Vet du hva? Dette innlegget blir bedre og bedre, og så bare smeller det til som faen helt i slutten. Jeg overdriver ikke. Men vi begynner med det kjedelige.

Tour de hverdag

Det går krute fint, altså. Jeg koser meg ihjel, mye fordi jeg har innført en rutine som lillehjerna mi lar seg lure til å tro at er kjempekos

+

Hovedingrediensene er minifrokost tett fulgt av svømming. Og hjernen min tror at det er ferie. Jeg tror ikke det er lurt å rydde opp i forvirringen. Men, i år som i fjor er ikke dette svømmegreiene fordi jeg liker det; jeg liker det som alltid ellers ikke. Svømming er den verst tenkelige kombinasjonen av umulig og kjedelig, men. Nå skal jeg på Axtri igjen da. Jeg vet ikke hvorfor, men én ting vet jeg: Man driver ikke med triatlon for å ha det trivelig.

Tour de Jylland

Så da, greit, æ ska gje dæ trivelig, tar vi båten (danskebåten som sådan, herregud så harry) til Hirtshals tidlig en torsdags morgen,

og de som kjenner meg vet hvor jeg blomstrer når det er tjukt av folk og særlig barn rundt meg. Feriemode: Engaged.

Hva kan jeg si, mine vitale tegn avslører min indre osean, få meg av denne båten, og

Ut! Ut te der vijn blås! Og blåse gjør det, for Danmark er ei pannekake, og de serverer utmerket pannekake, og vi snublet innom Hotel Højgaarden, som er den triveligste plassen jeg har overnatta på. Intet mindre.

Nå skal jeg ikke gå for masse i detalj her, men den lille ferie kan virkelig oppsummeres i

  • pedalpedal
  • fish n chips
  • øl
  • kake
  • banan
  • mer banan
  • pedalpedalpedal

men én detalj må jeg få ta med: Vi fant et slot. Et vaskeægte slot.

Der fikk vi kaffe og kager

SJEKK SKILLET! So pro.

vi spradet rundt i våre beste cykleklær

og vi spaserte rundt i slotshagen og beundret slotskunsten.

NYDELIG.

Og så dro vi hjem igjen, det var i går, the end.

Så, fire dager etter at ferien startet, og jeg er skutt. Fullstendig ødelagt i lår og hår, klarte nesten ikke svømme i morges, sånn her kan jeg ikke holde på. Hverdag, kom tilbake, jeg har et univers å redde.

Tour de blog

som du sikkert skjønner blir det begrenset tid til blogging når livet holder på som det gjør. Jeg vet ennå ikke hvordan jeg skal løse dette, men har regnet litt på det, og det viser seg at jeg akkurat så vidt kan klare meg uten annonseinntektene.

Hehe, neida. Og jeg har ikke tenkt å la det gå så langt heller, men det er jo gøy å leke med tanken på at jeg kan erstattes av en AI (kunstig intelligens), så det jeg har gjort er å laste ned litt GPT-2, som er en helt vill maskinlæringsmodeld som gjør natural language processing, og så skrapa jeg alle blogginnleggene jeg har skrevet her siden tidenes morgen, og trente maskinlæringsmodellen til å lære seg bloggestilen min.

Ja. Så ba jeg den om å skrive litt blogg for meg. Under følger altså AI-generert Inga – Fremtiden er her. IngAI ❤

Ok, først ut er GPT-2 som assosierer fritt på setningen “Hello, dear reader”. Der har vi følgende:

Hello, dear reader! I see that you still have not ‘discovered’ the force that binds the stars together!
As you can see, the force that binds the two hemispheres of the brain is the same that creates love.

Veldig bra. Høres veldig ut som Inga. La oss gå opp et hakk og få GPT-2 til å simulere Inga på setningen “The meaning of life is”:

The meaning of life is unlimited. There is no limit to the richness, the depth, the infinity of the possibilities, the spiritual meaning, the philosophical meaning, the human meaning, the cultural meaning,

dette liker jeg. Få litt mer!

The meaning of life is unlimited. It doesn’t stop. It accelerates.
Every particle in the universe, every atom, every lifetime is unlimited.
We do not die.
We are still.
 

But we don’t have to feel down.

shit, det tok en uventet vending der på slutten.

Okei, opp nok et hakk. Vi henter ut AI-generert Inga-innhold fra setningen “Oh I don’t know what to do!”:

Oh I don’t know what to do! I think I know what to do! – But you don’t! You just sit there, staring down at the floor.

Veldig bra. Jeg hører formelig meg selv. Mer av dette. Mye mer. (og nå er det litt viktig at du leser følgende tekst sakte. Med litt sånn ominous, poetisk tone.)

Oh I don’t know what to do! I mean, you can do nothing but wait and hope, but that won’t make things any better!
Ahaha, but that’s because we are mortal and all that. (liker at den har lært seg at jeg skriver “ahaha” når jeg dør av latter)
It is not we who suffer, for we are mortal. But we who wait will endure, as long as we are patient.

There you have it. Now that we are out of the woods, we can go back to nature more or less easily. We just have to be patient. (Den har skjønt at jeg liker natur og sånn)

I think I shall keep waiting.
In the meantime, I shall write a little script to keep myself company while I wait. (lett at jeg kunne gjort det.)
Forgive my lack of enthusiasm. I do not think that there exists a more remote epoch in the history of the universe than the one preceding it. But I do think that there exists a more remote epoch in the history of ideas, and that the ideas that have animated the sciences since the beginning of time are the most important and the wisest. (jeg tar selvkritikk på at jeg noen ganger kanskje uttrykket meg en smule kronglete. kanskje.)
I suppose that it is with reference to these two that we owe our prosperity.
I congratulate myself on having acquired the charming little finger-nail-embellishment tool that it is, and that I have the firm conviction that it will be of use to me in the long run. (Hahaha, gull)
I am not at all astonished that a diamond should be found in the earth, for so far from us is the universe vast enough to contain a body of any substantial size.
But I am astonished that a diamond should have ever fallen from the sky, for the very fact that it should have fallen is a proof of the divinity of the rock.
My little finger-nail-embellishment tool will tell me.

og tillat meg å slutte med min absolutte, absolutte favoritt:

Oh I don’t know what to do! *sits down*

Takk for denne gang, og bare si ifra hvis du vil at IngAI skal generere noe tekst for deg. Jeg trenger startsetningen da. Hade.

Formidlingspris

Vet dere hva? Jeg fikk pikadø det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sin formidlingspris! Ja, nå er det lett å si at noe interessant må komme ut før eller siden så mye som jeg prater, men uansett.

Prisen var faktisk ikke det beste.

Det beste var at jeg fikk stå foran 180 nybakte bachelorstudenter og TALE. Jesss, snakke enda mer, altså. Det er en ganske finurlig premie hvis man tenker over det. Og siden jeg syns talen min var knakende fin, eller i alle fall inneholdt alt jeg hadde lyst til å si, så peiser jeg den rett på bloggen, sammen med noen fine stemningsbilder. Og så ønsker jeg god sommer.

For en måned siden ante jeg ingenting om dette. Jeg var på vei til Nepal og opp i HImalaya hvor det ikke finnes dekning – bare høydesyke. Men jeg liker å være sliten og småkvalm, så det er greit. Den 28. mai ramla vi ned fra fjellet igjen og fikk dekning. Noe av det verste jeg vet er å sjekke mail etter å ha vært lenge borte, men det var så klart det første jeg gjorde likevel.

Og jeg tror dette var første gang i mitt liv at det var gjennomført digg å sjekke en innboks med 80 uleste e-poster, for én av dem var “gratulerer med MatNat sin første formidlingspris”. Og jeg ble så glad, dere aner ikke.

Det tok ti veldig varme, forurensede, ekle timer med bil til Kathmandu, men jeg var slitsomt euforisk hele veien.

Fordi.

Jeg tenker at den beste typen samfunn vi kan leve i, er et opplyst samfunn. Altså et samfunn der folk enten har kunnskap eller ønsker å tilegne seg kunnskap, og gjør det på en kritisk måte.

Et samfunn det vi ikke bare tror det vi vil tro, ikke bare leter etter informasjon som bekrefter det vi allerede tror, men der vi vil ha sannheten, uansett hvordan den stiller seg til det vi allerede vet og hvor potensielt hard den er å fordøye.

Et sånt samfunn er sosialt, politisk og utviklingsmessig bra, fordi sannheten er uavhengig av hvem som mener den, og fordi vi tross alt må vite hva som er riktig før vi kan utvikle oss videre.

Fake news og ukritisk tenkning er blant de største truslene mot det opplyste samfunnet vi lever i, og et velfungerende demokrati.

Informasjon har aldri vært så tilgjengelig som nå, men informasjon er ikke nødvendigvis det samme som kunnskap og det leveres ikke med kritisk tankegang.

Da er det viktig at de som sitter med kunnskap tar praten.
Og med “dem” mener jeg oss. Vi må snakke om det vi har peiling på, på en måte som gjør det tilgjengelig. Utfordre andre sine meninger og få dem til å tenke kritisk.

Vi har et moralsk ansvar, for ikke å si en samfunnsplikt, her – fordi vi får faktisk penger for å finne ut av ting (studielån teller som penger, selv om jeg vet at det ikke er sykt mye).

Jeg mener oppriktig og inderlig at å gjøre innsikt og forskning tilgjengelig er en del av ansvaret til dagens forskere.

Så nå skjønner dere kanskje hvorfor jeg ble så glad langt inne i hjertet over denne prisen 🙂

Men. Formidling kan, i tillegg til å være både gøy og vanskelig, være litt skummelt. For tenk om man sier noe feil.

To ting:

  1. Å gjøre feil er menneskelig. Alle gjør det. Men å innrømme feil og være trygg likevel er et steg opp – det gjør oss ærlige, sympatiske og tilgjengelige.
    Dessuten er hele greia med forskning at vi ikke vet alt, og er komfortable med at vi ikke vet alt.
  2. Sist jeg var på Abels Tårn, altså på live radio og TV foran hele Norge, sendte jeg Andromeda-galaksen 100 ganger lengre bort enn en egentlig er. Den er 2.5 millioner lysår borte, og jeg sa 250 millioner lysår. Jeg bomma på dritlangt og dødslangt der altså. Jeg fikk korreks i et kommentarfelt etterpå (dette er for dårlig til å være på TV og i det hele tatt), men fagmiljøet utstøtte meg ikke, karriera mi rakna ikke og mamma er fremdeles glad i meg.

    Og de her to kunne heller ikke brydd seg mindre.
    Fordi det viktige er ikke å kunne ting utenat. Det viktige er at det går an å finne ut av ting, og det er det vi driver med. Vi driver med kunnskap, ikke bare informasjon. Og det er kunnskap som er viktig å få ut, sammen med tankegangen som ligger bak kunnskapen.

Så. Kjenn litt på privilegiet med å bare lure på ting og lære ting – på heltid.
Gi noe tilbake til samfunnet som gir dere denne muligheten, ved å fortelle om det dere vet, være ærlige på hva dere (og vi!) ikke vet – for det finnes så mye vi ikke vet! -, og ta praten med folk om kritisk tankegang. Det er litt viktig, og hvem skal gjøre det, hvis ikke vi.

det passer jo aldri uansett

Akkurat i mai, vettu, akkurat i mai,

den 24. mai, så skjer det der jeg har mildt sagt lyst til å

særlig etter at jeg ble så varm på NEO med

ja, jeg vet, tidenes paywall, men for å sitere ham som siterte meg:

Strümke mener også samfunnet hadde vært tjent med veldig konkrete retningslinjer for hva en kunstig intelligens som minimum må ha før den kan brukes. Blant annet bør den ha en usikkerhetsberegning og et gyldighetsområde som den trygt kan brukes i. Hun mener de etiske retningslinjene fra EU-kommisjonen er for upresise.

sug litt på den karamellen, EU!

Neida. Eller jojo! Jeg mener oppriktig, med hånden på hjertet, at det er to saker som er aktuelle nå, og som kommer til å påvirke i ekstrem grad hvordan livet på jorden ser ut i fremtiden, og det er

  • Klimakrisen
  • AI-utviklingen

in no particular order. Disse to temaene er viktige. VELDIG VIkTIGE.

Sååå da stikker jeg en tur til Nepal. Tilbake i juni.

In other news

denne gjengen. Her har vi altså de fleste av menneskene jeg er mest glad i – og de reiste fra nært og fjernt (mest fjernt) for å se meg prate om partikler, prate med opponenter og til slutt få doktorgrad. Bedre blir det faktisk ikke.

Det siste jeg rakk å gi fra meg som partikkelfysiker (whom am I kidding, jeg er jo partkkelfysiker i hjertet og i navnet for nå skal det stå DOKTOR INGA overalt whahahahahaha) var en podcast som jeg synes har så fin stemning (og lydkvalitet) at jeg faktisk skikkelig anbefaler den:

og så skrev forskning.no om den, men der kan jeg ikke gå inn selv, for kommentarfeltet er så fult av Menn uten Master som ikke tror på det jeg sier, at jeg er redd karriera mi skal rakne fullstending.

OVER TIL det aller siste her, nøyaktig ei uke etter at jeg hadde sittet og nilest kosmologi og bare “kordan i helsikke regne man ut gravitino relic density?”:( , så bare “hello there, nordiske mediedager, NÅ skal dere få høre hvordan maskinlæring kommer til å forandre fremtiden i media” – jaja, jeg tuller ikke, se selv om du ikke tror på meg:

og så poppis har jeg aldri før vært

Haha, okei men nå må jeg faktisk

pakke ferdig, og ut mai blir jeg

  • høydesyk
  • solbrent
  • utilgjengelig

Hadebra ❤

My signal class is a maurtue in the Himalayas

Og derfor skal vi dit. Til the Himalayas, altså. Jeg har solgt Nepalios som best jeg kan til Sjitsekken min, og i et svakt øyeblikk sa han, som ofte ellers,

“Kor vanskelig kan det være”

Åh, den setninga er alltid starten på noe gøy.

Derfor skal jeg faktisk selv bruke den setningen i nærmeste fremtid. FOR eksempel

– skal forsvares om tre uker – kor vanskelig kan det være?

Så, den der skal jeg vase om foran familien min, vennene mine, folk som bryr seg og folk som ikke bryr seg. Det beste blir nok de kjære opponentene som skal drive og være eksperter på ting jeg har fikla litt forsiktig med. Men det ordner seg. Sånn som det ordna seg på

selv om 99 av 100 grafer som ble vist den dagen var mine, og jeg mistenker at de fleste i rommet bare @.@ hvafaen snakker hun om?, men vet du hva, noen ganger må vi snakke om vanskelige ting, sånn som prior dependence, fordi reasons. (Jeg har mange reasons, men er redd for å bli tilegna både den ene og andre uheldige meningen hvis jeg bretter ut om det her, så jeg avstår).

En mening jeg i denne omgang ikke avstår fra å brette ut om, er at jeg har helt hodeverk av

og co. “Co” er for eksempel de som sier at AlphaGo gjorde det bedre enn verdens beste sjakkspillere helt uten å få noe drahjelp fra sjakkeksperter, og derav konkluderer med at viten, AI og forståelse er ortogonale temaer som blir unyttige skulle de noen gang møtes. Altså. Det er greit at strategier vi tror er gode ikke faktisk er de best tenkelige, og at man dermed kan forvirre en stakkars maskinlæringsalgoritme ved å prøve å tvinge den til et lokalt minimum i det den prøver å globalt minimere, men. MEN. Jeg vil da si at det ikke betyr at

  1. naturlover må holdes hemmelig for algoritmene
  2. det er klin umulig å forstå maskinlæring uten å ødelegge det

Det blir for dumt om 2019 skal bli året vi slutta å skjønne ting, fordi vi observerte ved et par anledninger at maskinlæring funker bedre på data enn data + regler. Du som er uenig: Sjekk ut distill.pub/2019/activation-atlas og tenk over at en slik analyse hadde avslørt ulver-er-de-som-har-snø-i-bakgrunnen-klassifieringsflausen. Next, gå og lag det der for features som ikke kan representeres som bilder.

SÅH.

Ikke meninga å høres uspiselig ut nå, men jeg er oppskjørtet. Rett og slett.

Utover det har stemmen min vært på radio, trynet mitt på TV (og bra er det, for jeg er ganske sikker på at jeg har et bra radiofjes), og jeg har så klart ikke sett det selv. Det er en veldig bevisst del av min nasjonale strategi, for hvis jeg hører eller ser meg selv er det en viss fare for at jeg nekter å høres eller vises igjen med det første. Sånn, mer ydmykhet har jeg ikke på lager.

nå må jeg faktisk løpe, men det er godt å ha en blogg når man vil rope uten å heve stemmen.

Peace!

Merry Christmas, how how how

Først: Hei.

Ting eskalerer fort for tiden.

For eksempel ønsker jeg meg en KDE til jul (en KDE er bare et glorifisert histogram), og det har jeg blitt lovt , faktisk, en laga med Tensorflow og fin sløyfe rundt.

greia med temperatur er at veilederen min synes tidlig univers er veldig spennende, og der var temperaturen viktig.

Det her med at virkeligheten ser kompleks ut, men sannsynligvis bare er latterlig simpel,

  • datasyn er glorifisert finne-lyse-og-mørke-flekker
  • multiplikasjon er glorifisert addisjon
  • divisjon er glorifisert subtraksjon
  • hjernen min er en glorifisert søkealgoritme

–  det gjorde at jeg satte meg på radio og fjasa

om at partikkelfysikk er så simpelt at en datamaskin må komme og gjøre jobben min, at bevissthet bare er lureri og alt, alt, mine kjære venner, er emergente egenskaper, og du er en klump. Riktignok riktig fint sammensatt, men fremdeles bare en klump. ❤

Så ja, det eskalerer fort.

hvorfor i satan ser den likelihooden så annerledes ut når jeg zoomer ut.

PourQOUI?

Je ne sais pas.

Uansett, noen ting får vi da til

Ville ting.

God jul!