Rayas del sol

Ahh, vet du hva som hjelper imot post-innleverings-depresjon?

Sol, endorfiner, muskler, shorts, cabturer og sånt

Now my life is sweet like cinnamon,

like a fucking dream I’m living it.

jeg fikk altså A på både spesialpensum og masteroppgaven min. Jeg var sykt nervøs og usikker like før, men helt sikker på at om jeg skulle få dobbel A, kom livet til å være perfekt og alt bare helt rosenrødt. Nå er vi der da. Dette er jævlig antiklimatisk.
Jeg rydda litt på lesesalen, kasta artikler jeg gleder meg til aldri mer å måtte lese, og stakk hjem. Så dro jeg på trening. Så trente jeg. Så dro jeg hjem og spiste kylling og veggies. Og en grøt. Så vaska jeg klær, med Paradise Hotel i bakgrunnen.
Du ser hvor dette går hen, ja? Livet fortsetter altså nøyaktig som vanlig. Who’d a thunk it?

Åh, gjeee mæ ei utfordring! Jeg trenger hardt noe å bryne meg på, ellers går jeg på veggene! Dvs, jeg planlegger å sove i ca et døgn om ikke så lenge, være sosial og fin i helga, men så trenger jeg noe nytt.

Pause kan ta seg en bolle, det er sikkert oppskrytt. Ikke har jeg tenkt å prøve i alle fall.

Inntil jeg finner på noe bedre får the super challenge fra Thomas holde:

Takk<3

Bang bang bang

jeg står på det jeg alltid har sagt: Zumba, afro, aerobic, dansing etc er ikke måten å få god kondisjon (da må man trene intervaller) eller bli stram (da må man trene styrke). Men åheidu, det er måten å ha det gøy og få en liten overdose endorfiiineeeeer \o/
wohoo

dustete is just the right look

Unrelated: Les twilight ^^, på den morsomme måten

Ekte kjærlighet :-)

takk, takk, TAKK, kroppen min!

Takk for at du er frisk.

Takk for at du gir meg overskudd til å gjøre hva jeg vil.

Takk for at du bærer hodet mitt rundt på forelesninger og konferanser.

Takk for at du bekjemper sykdommer, tåler vaksiner og gidder å overleve på all mulig rar mat.

Takk for at du bygger muskler når jeg løfter vekter og spiser protein, og takk for at du fungerer på hermetikk og pasta i ørkenen i Afrika.

Takk for at du gir meg nytelse, at du sover og lar meg slappe av når jeg trenger det, og har energi når jeg trenger dét.

Kan du gjøre følgende:

Klatre
Gå
Løpe
Svømme
Dykke
Ta fly
Kjøre bil
Sitte i ro
Ligge og slappe av
Ha sex
Stå rett opp og ned
Stå på tå
Løfte vekter
Legge hodet i hendene og sukke
Puste dypt
Bli andpusten
Stumpe kråke
Rulle ned gressbakker
Tøye og bli mykere
Trene kondisjon og få bedre utholdenhet
Løfte vekter og bli sterkere
Spise mer og gå opp i vekt
Spise mindre og gå ned i vekt
Jobbe hardt og bli sliten
Bli frisk om du skulle få en infeksjon eller knekke noe
Bli solbrent
osv osv

Hvis du kan gjøre disse tingene (om du vil), betyr det at kroppen din ikke bare ikke hindrer deg, men faktisk MULIGGJØR ALT MULIG for deg. Verden er åpen for deg, fordi du er frisk og fungerer.

Du kan nyte livet fordi kroppen din er FRISK, god, gjør alt den kan for deg og alltid kommer til å gjøre det.

Det eneste kroppen din trenger for å fungere er litt love and care, og så er dere verdens beste venner, og den vil kun ditt aller, aller beste.

Vi har all grunn i verden til å ELSKE kroppen vår hemningsløst.

Takk, kroppen min, for livet <3

gjenta etter meg:

JEG ELSKER KROPPEN MIN

I run because walking is boring

The hardest years in life are those between ten and seventy.

By the way, optimistic bias is a self-serving bias that causes a person to believe that they are less at risk of experiencing a negative event compared to others. aaand it is healthy^^

http://www.ted.com/talks/tali_sharot_the_optimism_bias.html  <- watch it. just do it.

… for bare se hva jeg klarte:

og nå GÅR DEN!

ah, jeg er så teknisk.

Find happiness in the success of others

Sympati/empati

Særlig med denne pågående diskusjonen om hvorvidt Norge skal ha statskirke eller ikke, har jeg blitt klar over at jeg kanskje muligens kan ha litt lite toleranse for andre folks meninger . (i.e. misforståelser) <- see what I did there?

Altså, hvis andre skal få lov i 2012 til å påtvinge meg skapelsesberetninger, magiske epler, snakkende slanger og ribbein-kvinner, synes jeg da at jeg bør få lov til å påtvinge dem evolusjon, Big Bang og jevnt over kausalitet. <- se der, nå er jeg superarrogant og intolerant igjen.

Jeg respekterer jo andres meninger, og så lenge de ikke presses på meg klarer selv ikke de beste detektivene mine å finne en faen jeg kunne ha gitt. Tingen er da den at jeg synes automatisk innmelding i statskirka på bakgrunn av at jeg står i folkeregisteret, er å påtvinge meg noe jeg vet ikke er sant! [aaah, frust!]

Jeg vil jo så gjerne tolerere, være empatisk og alt det der, men jeg har intenst lite lyst til å kaste logikk og årsakssammenhenger over bord.

Hvordan vet jeg at jeg vet best? steike…

Du vet sånne dobbelt-speil på sirkus, der man kan se seg selv forfra og bakfra, og bli speilet igjen og igjen og igjen, og. du kan tro dette skapte mye hodebry for meg da jeg var lita. Slutter det ALDRI?

Her om dagen tok jeg meg i å tenke på at jeg kanskje er litt for eksistensiell. Jeg tenker jo på eksistensielle ting 24:7, og yndligshobbyen min er reflektering. Over absolutt alt og ingenting. Så ja, det jeg gjorde der var jo å reflektere over min egen reflektering. Og vet du hva jeg gjør NÅ? Nå reflekterer jeg over at jeg reflekterer over at jeg reflekterer. Vi snakker to-tre nivå av meta, og det på bare to linjer.

Det som er kjipt med den typen speil / tankeganger, er at ingen av refleksjonene tilfører ny informasjon. Faktisk går litt informasjon tapt ved hver refleksjon. Det er vel dette vi kjenner som “bortkastet tid”?

Bare så det er nevnt finner jeg stor glede i andres suksess, goodfeel og det som er. Jeg er humørsmittbar som bare det; hvis folk rundt meg har det kjipt, har jeg det kjipt. Jeg blir faktisk mer rørt av at noen andre blir rørt, enn av rørende ting i seg selv.
Haalo- jeg jobber brukerstøtte og jeg har vært instruktør; så klart nyter jeg andres oppnåelse. Men andres quirks og uvaner? Njeei, der må jeg nok jobbe litt på toleransen.

Don’t think work/life balance; just think life.

Symbolic work-life boundaries are almost impossible to maintain. Why? You are your business. Your business is your life, just like your life is your business – which is also true for family, friends, and interests—so there is no separation, because all those things make you who you are.

Remarkable entrepreneurs find ways to include family instead of ways to exclude work. They find ways to include interests, hobbies, passions, and personal values in their daily business lives.

If you can’t, you’re not living—you’re just working.

http://www.inc.com/jeff-haden/9-qualities-of-remarkable-entrepreneurs.html

Compromise what now

Et kompromiss innebærer en tilpasning av krav fra flere parter, til fordel for en felles enighet. Dette betyr at alle parter som inngår kompromisset har gyldige krav, og noe verdifult å tilby de andre partene. Videre må det bety at alle partene blir enige om et fundamentalt prinsipp, som grunnlag for avtalen som inngås.

Det gir mening å snakke om kompromiss kun når det dreier seg om konkrete avtaler.

Det kan ikke finnes kompromiss angående grunnleggende prinsipper eller fundamentale spørsmål.

Hva ville du ha sett på som et kompromiss mellom liv og død? eller mellom sannhet og løgn?

Dessverre brukes ordet “kompromiss” ofte som en unnskyldning til å kaste over bord alle moralske prinsipper en måtte sitte på. [det er lite som gjør meg så grinete som "ikke se alt  så svart-hvitt da."]

Moral og komfortsone er to forskjellige ting.

Integritet betyr ikke “lojalitet til subjektive, spontane innfall “, men lojalitet til moralske prinsipper.

The question “Doesn’t life require compromise?” is usually asked by those who fail to differentiate between a basic principle and some concrete, specific wish.
Accepting a lesser job than one had wanted is not a compromise.
Taking orders from one’s employer on how to do the work, for which one is hired, is not a compromise.
Failing to have a cake after one has eaten it is not a compromise…

… og til alle som bare leser blogger for mat og fitness sin del:

Å ha overskudd, være skadefri og frisk i bytte mot å ikke våkne med six-pack hver dag, er  ikke et kompromiss.

så, “doesn’t life require compromise?” == “Doesn’t life require the surrender of that which is true and good to that which is false and evil?”

Quien su hijo inmola
para no estar sola
poco le iba a querer

Strange things were told of Tiresias, who was blind, and who had already lived three times as long as any ordinary man. It was said that when he was a boy two enchanted snakes turned him into a woman, and that a year later they made him a man again. And that once, when Zeus and Hera had an argument, Hera saying that Zeus had a much better time than she did, they had consulted Tiresias, who replied that it was nine times as pleasant to be a woman as to be a man.

Hera was furious at this, and struck Tiresias blind in that instant. Zeus could not undo what another Immortal had done, but he gave Tiresias the gift of prophecy and decreed that he should live for more than three generations.

In my humble opinion, Hera had no reason to be angry. I like, well, having a good time living.

anyways, thou shalt not kill messengers.

om objektive sannheter

Rart at man må til andre siden av kontinentet for å få tankene i gang.

Hvis jeg gir en fremmed, intelligent sivilisasjon reglene våre for matematikk og fysikk, vil de klare å komme fram til de samme lovene og prediksjonene som jeg.

Hvis jeg dog gir den samme sivilisasjonen mine moralske og etiske synspunkt, er det mindre sikkert at de vil handle som jeg i mellommenneskelige eller andre moralsk krevende situasjoner.

Basert på dette kan en lett finne på å konkludere med at moral – i motsetning til vitenskap, som er objektivt, presist og uavhengig – er avhengig av hvilken bakgrunn, tradisjoner, tro, filosofi, arv osv man har.

For noen tusen år siden kunne man dog si det samme om naturfenomener som soloppgang, planetbevegelser, lysbrytning, osv. (Folk forklarte det med bakgrunn i tro; ikke viten.)
Dette kan fort finne på å indikere at vi rett og slett fremdeles er for primitive til å skjønne objektive moralske sannheter.

Kanskje finnes det en objektiv moral; kanskje finnes det en ufeilbar livsfilosofi, som passer uansett hvilke erfaringer, bakgrunn og situasjon man befinner seg i.

Kanskje finnes det en absolutt livsfilosofi og objektivt sanne verdier.

How would we live if we were extremely advanced?

Personlig tror jeg at de to problemene vi først hadde kvittet oss med er

• Bekymringer relatert til overfladiskhet som ikke gagner oss
• Bekymringer relatert til mellommenneskelige problemer som ikke gagner oss

For å utdype det første punktet kjapt: Vi hadde hoppa og dréte i skjønnhetsidealer, og hovedfokuset hadde lugget på å være sunn, sterk og leve lengst mulig, uten livstilssykdommer og den typen plager.
[dette er helt klart noe å strebe etter, og etter min mening aldeles gjennomførbart].

Såh, pkt nr to er nok verre. Sjalusi, bunnløse antakelser, skepsis og jevnt over drama bør kunne elimineres, og tenk så mye bedre livet hadde vært uten dem.
Vi hadde nok vært mye mer produktive, bærekraftige, rasjonelle og LYKKELIGE uten den typen problemer mellommenneskelige misforståelser til tider medfører.

[herregud, frappe'en her koster 4.20 €]

Altså, selv om jeg ikke kan påtvinge andre prinsipiell tankegang og et idealistisk livssyn/verdenssyn, alt ettersom, kan jeg vel prøve å etterstrebe det selv, for min egen sjelefred.

Så… Absolutt moral. Finnes det? altså, gir det mening, reint konseptuelt?

Post cardio clearvoyance: det er rart hvilken effekt kardio, koffein og “ikke tenke” har på tankene:p